Bryting – en gammel sport
December 2nd, 2014 by Pinkie Bashirian PhD
Bryting er en tvekamp mellom to utøvere. Mange av dagens kampsporter har røtter i brytingen, og bryting har en lang historie. Det finnes hulemalerier og hellerisninger som er mellom 15 000 og 20 000 år gamle som viser brytere i kamp. Bryting var også en viktig konkurranse innen pentathlon, som var grekernes femkamp i antikkens olympiske konkurranser. Det finnes lister over olympiske brytemestere helt fra år 708 f.Kr. De samme grepene brukes også i dagens konkurransebryting.
I Norge har man drevet med bryting siden 1890-tallet. Det første NM ble arrangert i 1910. Bryting har også stått på det olympiske programmet siden de første moderne sommerlekene i 1896. Det finnes mange ulike stilarter innen bryting, og hver stilart har egne regler. Det finnes også mange idretter som ligner på bryting, som utøves nasjonalt eller lokalt i ulike land, som Sumobryting i Japan. Det finnes regler for hvilke grep som er tillatt, og hvilke grep som er forbudt. Målet er å overvinne motstanderen med styrke, list og smidighet, og ikke ved å påføre motstanderen skade. Derfor er det relativt sjelden det skjer alvorlige skader innen bryting.I Norge finnes det mer enn 30 bryteklubber som er medlemmer i Norges Bryteforbund. På verdensbasis finnes det mer en 20 millioner aktive brytere, og sporten er utbredt over store deler av verden. Noen brytere har proffkontrakt, andre konkurrerer i åpne turneringer, uten at de er knyttet til en organisasjon. Det er ingen øvre aldersgrense innen bryting. Wrestling er en hybrid av bryting og teater.